Granitt

Granitt er en grovkornet, magmatisk dypbergart som brukes til kantstein, trapper, belegning og murer. Den er hard og slitesterk, men også et granittanlegg trenger et underlag tilpasset belastningen, og tilsyn med fuger og drenering.

Hvorfor granitt er så hard

Granitt består i hovedsak av kvarts og feltspat, ofte med glimmermineralet biotitt. Den størknet så langsomt dypt nede i jordskorpen at krystallene fikk tid til å vokse seg store – derav det kornete utseendet. Resultatet er en bergart uten lagdeling, som kan kløyves, sages og hugges i alle retninger, og som slites svært lite. Derfor brukes granitt til kantstein, gatestein og trapper i byrom der slitasjen er størst.

Der granitt er det riktige svaret

• Kantstein – slitesterk kant mot plen, bed og innkjørsel. Se slik setter du kantstein
• Massivtrinn – hele trappetrinn i ett stykke stein
• Belegning – storgatestein og smågatestein til innkjørsel og gårdsrom
• Murblokker – til støttemurer satt med maskin
• Sokler og fundamenter der fukt og frost ellers ville tatt knekken på materialet

Se alle bruksområdene for stein ute under Ute i hagen.

Granitt eller larvikitt?

I steinhandelen kalles de fleste harde, magmatiske bergarter «granitt», fordi de oppfører seg likt i bruk. Larvikitt fra Larvik-området er et eksempel: den er en monzonitt eller syenitt, men selges internasjonalt som «Larvik granite». Handelsnavnet er labrador. Den lyse typen med blått fargespill heter Blue Pearl, mens den mørkere og grønnere typen heter Emerald Pearl. Larvikitt ble kåret til Norges nasjonalbergart i 2008.

På samme måte er «hvit granitt» ofte trondhjemitt, og «svart granitt» ofte gabbro. Det er ikke noe galt med det, men det er nyttig å vite når du sammenligner produkter.

Norsk granitt

Granitt tas blant annet ut i Østfold, Buskerud og Oslo. Iddefjordsgranitten fra grensetraktene mot Sverige er lys grå og rundt 925 millioner år gammel, og har vært mye brukt til bygningsstein og kantstein. I 2024 ble den utnevnt til «heritage stone» av den internasjonale geologiorganisasjonen IUGS.

I kjeden tar Grorud Granitt og Skifer ut og bearbeider granitt i Oslo-området. Importert granitt utvider fargeutvalget ytterligere.

Overflatebehandlinger

Råkløyvd gir en grov, naturlig flate – klassisk på kantstein og murstein. Under biltrafikk kan den gi noe støy og vibrasjon.

Krysshamret er bearbeidet med hammer til en svært ru og sklisikker flate.

Flammet er varmebehandlet slik at overflaten sprekker opp og blir ru, men beholder steinens struktur. Dette er standardvalget på trinn og belegning ute, fordi det gir godt feste.

Saget, slipt og polert gir rene, presise flater, men blir svært glatte når de er våte. Polert granitt hører hjemme inne, og saget eller slipt flate frarådes som gangflate ute.

Fargene

Granitt finnes i et bredt spekter: lys grå, mørk grå, rød, brun og nesten sort. Fargen påvirker ikke holdbarheten nevneverdig – her kan du velge på utseende. Velg likevel overflate etter bruken, siden samme stein kan være sklisikker med flammet flate og glatt med slipt.

Standarder og dokumentasjon

Granitt til uteområder er dekket av egne europeiske standarder: NS-EN 1341 for plater, NS-EN 1342 for gatestein og NS-EN 1343 for kantstein. Produsenten skal dokumentere egenskaper som frostbestandighet, bøyestrekkfasthet og sklimotstand i en ytelseserklæring. Sjekk at sklimotstanden er målt på overflaten som faktisk leveres.

Hva bør du spørre forhandleren om?

Spør om dimensjonene som er på lager, siden granitt sjelden kappes på stedet og spesialmål gir lengre leveringstid. Til belegning: spør om overflaten er flammet, og hva slags settelag som anbefales. Til kantstein: fortell hvor mye belastning kanten skal tåle, så får du riktig dimensjon i stedet for å kjøpe for tynt.

Finn din forhandler eller be om pris på ditt prosjekt.

Vanlige spørsmål

Kilder

Store norske leksikon: granitt · Store norske leksikon: larvikitt · Store norske leksikon: iddefjordsgranitt · IUGS: Iddefjord granite · Standard Norge: NS-EN 1343